lørdag 16. september 2017

Ild i håret og helgepyssel i gullets tegn

Well well, da er det på tide for meg å levere arbeidskrav igjen. I skrivende stund burde jeg skrevet om Jacques Derrida, og ikke om ild og gull. Om dere har vært innom bloggen min tidligere så vet dere at jeg er en profesjonell prokastinator, og det er det jeg praktiserer nå.

Egentlig tenkte jeg å glo på tv nå, men så var det Ungkaren eller Ungkarskvinnen, og da ble jeg så irritert. Hater konseptet. For meg er det vært helt uaktuelt å ha en mann som trenger å kline og knulle på alle andre kandidater før han finner ut at det var akkurat deg han ville ha. Det sier seg selv at det verken er den store kjærligheten eller et varig forhold som venter. Jeg tror heller det er konkurranseinstinktet som slår til. Det skal innrømmes at å "vinne" en premie, selv om det bare er en løsaktig mann med fullstendig fravær av humor eller selvinnsikt kan gi en slags euforisk følelse. Siden tv'n min er fylt av slike overfladiskheter så velger jeg derfor å blogge isteden - om helgepysselen min. Juhuu!

Jakten på de perfekte lyktene til å ha stående på hyllen bak sofaen tar aldri slutt. Jeg elsker levende lys, og fyller til stadighet hyllen bak sofaen til randen. Imidlertid liker jeg ikke å gjøre det om jeg har besøk. Spesielt besøkende med langt hår...

Det er nemlig ikke så festlig å tenne på håret sitt.
Det vet jeg så alt for godt. Been there, done that shit...

Det skjedde i et formelt selskap av ett eller annet slag. Etter å ha lent meg over bordet så merket jeg litt sånne stjerneskuddaktige lyder og lysglimt ved siden av meg. Fordi jeg var engasjert i en samtale så orket jeg ikke bry med med stjerneskuddsakene som jeg bare antok var isfakler av ett eller annet slag, men så begynte sidemannen min å slå meg i hodet, og da ble jeg litt irritert. Ja, faktisk snudde jeg meg og langet ut etter han før jeg spurte hva han i alle dager holdt på med. Da fortalte han meg at håret mitt brant og han holdt på med slukningsarbeidet. Det syntes jeg var et flott tiltak som jeg straks berømmet han for.

Det er lenge siden, på 80-tallet med stort, tupert hår stivet opp med to liter Clynol hårspray. Anbefales om du ønsker kjøre et litt spicy partytrick.

Anyhoe... jeg har pimpa et par gamle lykter jeg har hatt stående i en evighet.

Før:


Etter:



Siden jeg er over normalt gla' i gull og glamour så kjørte jeg på med bladgull. Om dere får lyst til å leke med bladgull uten særlig bladgull-erfaring, så husk at gullet ofte kan leve sitt eget liv. Det blafrer og flagrer og klistrer seg til alt i umiddelbar nærhet. Jeg brukte spraylim, men vet ikke om dette var et sjakktrekk. Har aldri brukt spraylim til noe som helst tidligere, og jeg syntes det var utrolig klissete. Nå er hele trappa mi klissete og full av gull...

Takk og pris for at jeg tok dette prosjektet utendørs!


Summary
Today I have played with gold leaf. A couple of old lanterns got a layer of gold inside. While I now write they are placed on the shelf behind the sofa - hopefully in safe distance from anyone's hair.
My hair caught fire once - in a dinner party in the 80's. I had this big hairstyle with a generous layer of hairspray. I bent over the table for a second, my hair came in contact with a lit candle and caught fire! Hilarious/traumatic experience. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar