Hjemme alene med et spann maling

Insta-inspirert gikk jeg denne helgen i møte.

I lengre tid har jeg nemlig gått og planlagt å male den ene veggen på stua svart, og torsdag kveld ymtet jeg frampå overfor Snekker'n at det hadde vært litt kult med en svart vegg. Den ville bringe en lunhet og en "interiør-edge" i stua som våre ellers så kjedelige "kaffe latte"-fargede vegger kanskje ikke helt bidrar til.

Nå skal det sies at jeg har bodd her i over 4 år uten å male en eneste av stuas vegger. Det var altså på tide.

Og denne helgen var perfekt. 

Snekker'n pakka nemlig bassgitaren og stakk avsted...og jeg satt hjemme alene sammen med en bøtte svart maling.

Jeg tillater meg å anbefale Beckers elegant aqua. 

Dette må på nåværende tidspunkt være verdens beste maling. Den er vannbasert, og meget tyntflytende, men til tross for dette renner den ikke, og når den tørker får den en perfekt overflate. Det vises ikke penselmerker og den siger ikke. I tillegg er den utrolig dekkende og tørker vanvittig fort.

Første strøk ferdig...vente vente vente...

Etter å ha vært Jotun og Lady-fan i mange år (den gode gamle oljebaserte malingen) ble jeg bare mer og mer misfornøyd med deres produkt etter at alt skulle være vannbasert. Det ble aldri en finish jeg kunne si meg fornøyd med, til tross for at jeg kjøpte alt av maleutstyr betjeningen i malebutikkene anbefalte for at jeg skulle få den perfekte finishen. Malingen tørket raskt nok til at den ikke rakk flyte sammen og danne en fin overflate, men samtidig tørket den seint nok til at det rakk sige. Jeg ble bare mer og mer frustrert, og det var på en sånn kveld da jeg satt i en krok, iført maleklær, og gråt over det begredelige Jotun-resultatet Snekker'n meddelte at han på jobb (på snekkerjobb altså, ikke spillejobb) pleide bruke Beckers-malingene, og de var supre.

Så måtte jeg prøve da- litt sånn halvhjertet for jeg hadde på en måte mistet troen på at noen vannbaserte malinger kunne danne en like pen finish som de gammeldagse oljebaserte. Og jeg ble frelst. Halleluja! 

Nei, jeg er ikke sponset, selv om mine panegyriske forkynnelser om Beckers produkter lett kan gi det inntrykket.

Vel, sånn ble iallefall det ferdige resultatet. 

Hm...det ble veldig mørkt. Mulig jeg må ta fram spannet med hvit maling og veie opp litt ved å male de andre veggene kritthvite.

Halvveis inn i malearbeidet kom min datter forbi, tittet bort på hva jeg holdt på med og spurte bekymret: "Du er vel ikke på et svart sted sånn mentalt vel?"
Etter nå å ha sett på dette før-bilde kan jeg med hånden på hjertet erklære meg mentalt fri for alt svart, for jeg er bare sååå fornøyd med min mørke vegg.

Note to self: Frost den siste døra på bokskapet...

Summary: 
I have lately been very inspired by all the beautiful interior pictures on Instagram. So inspired that I surreptitiously have planned to paint one of those dull walls of our living room black. 

So when Snekker'n Friday afternoon packed his bass guitar and went for a walk in the land of musical creativity and rock'n roll, I reached for the paintbrush once i heard the door closing behind him.