søndag 30. september 2012

Helgepyssel - strikking


Jeg er for tiden gressenke og helt mutters alene hjemme, siden mannen i huset er på turné i Tyskland og sånn, og Lille-Hetty har satt kursen for den fantastiske perlen i havgapet utenfor nordmørskysten, Smøla.

Da bruker jeg tiden til å lese yndlingsbloggen min over alle yndlingsblogger Chez Larsson. Der har du dama som har har orden i sysakene. Jeg drømmer om å bli velorganisert som henne en vakker dag.

I tillegg har jeg sånn helt ut av det blå fått besøk av noen sauer i hagen denne uken. Aner ikke hvor de kommer fra siden jeg aldri har sett en sauefarm siden jeg forlot Smøla for tre år siden. Dette er ganske mystisk...


Helgens pyssel har vært strikking. Jeg er blitt fullstendig frelst, og strikker i tide og utide. Og det er jo bra, for da har jeg ingen ledige hender til å spise sjokolade. Jeg har strikket en Marius-pute til bestevenninnen min i julegave. Ikke fortell henne!

Og det er forresten heeelt normalt å lage julegaver i september! Spesielt om man rives litt med av de der bloggene som forteller hvor velorganiserte andre mennesker er.








Summury: I'm for the time beeing a grass widow. My boyfriend, Snekker'n, is on a tour in Germany playing his bassguitar, and my daughter Lille-Hetty, is on the beautiful island Smøla to visit the rest of the family for her autum school break. I have spent the time reading my favourite blog Chez Larsson, and knitting a "Marius" pillow for my best friend. It's a Christmas present...don't tell her...  
By the way...suddenly some sheeps came strolling into my garden, and I have no idea where they came from. I have never notised any farms around here. Mysterious... They are gone now. Thank God! I'm no fan of animals...they smell.

torsdag 27. september 2012

Har jeg fullstendig misforstått?!


I dag har jeg kost meg i sofakroken med bøttevis av kaffe og lesing av interiørblogger.

Da ble jeg imidlertid oppmerksom på en lite fenomen som jeg i ettertid har tenkt utrolig mye på.

Først litt om meg selv: Jeg har et meget anstrengt forhold til lapper på ting. Ingen glass, lysestaker, suppeskåler osv kommer inn i mine skap før alt av påklistret stasj er behørlig fjernet. Det samme gjelder klær...alle innvendige (og i enkelte tilfeller utvendige også) labels klippes behørlig av (der er det vel først og fremst angsten for at noe skal klø som støtter opp om denne handlingen). Faktisk blir matvarer avplukket eventuelle prislapper eller hatt over i nøytral emballasje før de settes i kjøleskapet.

I løpet av blogglesings-stunden kom jeg over flere tilfeller hvor lysestaker, kopper og kar tilsynelatende var i bruk uten at labels var plukket av. Ittala-, Hadeland Glassverk- og Höganäs-klistremerker bugnet og jeg sperret øynene opp mer enn estetisk var.

Skal man egentlig ikke fjerne labels? Har jeg gjort en dødssynd ved å la mine Kivi-lysestaker stå rene og ubesudlede på kjøkkenbordet?


Når jeg tenker meg om så tror jeg også mamma har latt de klistremerkene være på div. lysestaker og sånn. De ser jo litt pjuskete ut etter noen år. Man må jo vaske sakene innimellom og da må da lappene slites?

Jeg kommer faktisk på at jeg engang var i selskap hvor vi fikk vin servert i krystallglass med pjuskete produsent-labels...det ga meg da følelsen av at glassene var sånn halveis skitne når lappene såvidt hang igjen i det litt grå klisteret sitt. Yack!

Jeg kjenner angsten kommer krypende opp langs ryggraden...er det mulig jeg har gjort en dødssynd mot produsentene ved å fjerne alle spor etter dem? Men jeg skjønner ikke at det skal være noen grunn til å ha labelsene sittende for de fleste produsenter preger jo inn diskrete tegn etter seg på undersiden av produktene så glemmer man lissom ikke at koppene er produsert av Höganäs og glassene kommer fra Villeroy & Boch.

Uansett, jeg står for hva jeg har gjort...og kommer til å gjøre til evig tid; lenge leve plettfritt krystall, glass, kopper og kar uten glorete produsent-labels! ...Tror jeg...


Ikke en glorete, rød Ittala-logo så langt øyet kan se...

mandag 24. september 2012

Oppussing - yttergang


En kveld kjedet jeg meg så innmari at jeg på et tidspunkt ryddet i yttergangen! 

Og da kom jeg på at dere har jo ikke fått sett bilder etter at vi snekra litt der (snekret egentlig ikke, men sparklet, malte og skrudde litt...også støvsuget Snekker'n! Helt av seg selv!!!)
Før:
Underveis - første lag sparkel legges over den vakre fiskebeinsmønstrede strien:

Etter - to lag sparkel og fire lag maling (ikke helt ferdig å beise gulvlistene ser jeg):
Legg merke til vår hjemmedesignede knaggrekke. Et bordkledningsbord, beiset med hjemmelaget beis (for å få til akkurat den fargen jeg ville ha) og så ble det skrudd fast store bolter.

Vi er meget fornøyd og tror vi har en krok til alle som gidder komme innom på besøk.

Tilslutt er det viktig å pynte opp med litt snertne farger sånn at jeg fikk tatt bilder. Tok selvfølgelig vekk dette med det samme fotosessionen var over...jeg er jo, som jeg gjentar til det kjedsommelige, redd for farger.

søndag 23. september 2012

Helgepyssel - muligens uønsket pute


Av og til skjer overraskende ting. Det var tilfellet her en dag da jeg holdt på å rydde i veska mi. Der har jeg alltid noen hobbyprosjekt liggende i tilfelle jeg skulle bli fanget i ventingens klamme grep. Jeg fant en tube superlim, og for å ha begge hendene fri så jeg kunne gå gjennom alt det andre spennende jeg hadde akkumulert så puttet jeg denne tuben mellom tennene.

Det som så skjedde er litt uforklarlig egentlig, for tuben begynte helt ut av det blå å lekke. Altså lekke lim inn i munnen min.

Jeg stormet inn på badet for å skylle munnen før limet rakk feste seg.

Suprise: For seint!

Og akkurat når man står der foran speilet og skjemmes litt over hvor dum man egentlig har vært, men samtidig er så lykkelig for at ingen kan se en, så kommer selvfølgelig Snekker'n.

Han står lenge helt stille og ser på meg mens jeg forsiktig løsner overleppa fra underleppa, og deretter underleppa fra tennene.
Så rister han litt på hodet før han kysser meg på pannen og sier: "Du skal være så gla for at jeg ikke blogger".


Anyway...jeg blogger fortsatt, og i dag får dere se denne helgens pyssel.
En gulvsittepute som omsider (etter tre år i et mørkt kott) har fått et trekk på seg.


Det er i kjent stil et full-fart-prosjekt, og jeg tror jeg kun brukte en reklamepause på saken (derfor burde jeg jo ha rukket gjøre den ferdig for leeenge siden), og siden jeg innimellom er litt tv-slave så passer jo det utmerket.


Nå var det meningen denne forvokste gulvsitteputen skulle være sååå ettertraktet å sitte på, men enn så lenge blir den slitne 60-talls gyngestolen foretrukket av husstandens urinnvånere.

Her ligger den og byr seg fram på teppet i kjellerstuen, men blir dessverre ignorert...


...før den blir forvist til en mørk krok og slengt ett teppe over. 


Heldigvis matcher teppet.

tirsdag 18. september 2012

Et prosjekt nærmer seg mål


I dag spratt jeg ut av senga med stor entusiasme klokka 07.35 og løp sporenstreks ut på verandaen hvor jeg malte to vinduer. 
Men det var ikke nok, så etterpå trampet jeg ned i kjelleren hvor jeg omsider avsluttet prosjektet "Male kjellerstua".

Det er den blanke veggen rett fram jeg har malt. Den har stått ferdig grunnet i et par år. 

Det er viktig å ikke stresse når man jobber i hjemmet... Og siden denne kroken av kjellerstua lissom ikke gjør så mye av seg så har den fått stått i fred en goood stund.

Etter å ha ferdigstilt siste veggen i kjellerstua kjente jeg fortsatt på et behov for samvær med kjemikalier fra Jotun, så jeg kjørte på..
Det var dette gulmalte brystpanelet som dekorerer gangen i kjelleren som nå skulle til pers.

Gult var forresten gjennomgangsfargen i hele kjelleren da jeg flyttet inn. 

Denne herligheten var den opprinnelige fargen på kjellerstua...det var skikkelig nais...























Etter en times kvalitetstid med malekosten:


Jeg registrerer hvordan hvitfargen framhever de trehvite listene og dørene...og er klar over at et nytt prosjekt har presentert seg; "Beise dører", slik at alle blir som denne:

Dessverre kan jeg ikke starte prosjektet med det samme. Det har seg nemmelig sånn at en hoinn har spist maskeringstapen min...og det er faktisk sant!

søndag 16. september 2012

Helgepyssel - søndag mårra blues...


Søndag morgen (les: formiddag) og opp og hopp!
I dag er det bare lat søndag og kos i heimen.

Forrige søndag derimot...

Mitt eneste punkt på den dagens To Do-liste var: Hent Snekker'n på Gardermoen:

Fordi jeg er et vrak på morgenen både fysisk og mentalt så blir alt timet og tilrettelagt dagen i forveien. Jeg lager detaljert liste i hodet om når jeg skal stå opp, når jeg må hoppe i dusjen og når jeg må kjøre hjemmefra for ikke å la min smukke mann vente for lenge. Samtidig må det times sånn at heller ikke jeg må vente for lenge...en liten bit av meg dør hver gang jeg blir påtvunget aktiviteten venting.

Det som så skjer er at Snekker'n ringer meg før vekkerklokka ringer. Dermed skjærer alt seg. Men misforstå for all del ikke, jeg synes jo det er superkoselig når han slår på tråden!

Jeg er jo som nevnt mentalt inkompetent i morgenen-timene, hjernen kommer lissom ikke helt i gang før litt ut på dagen. Jeg roter rundt med alt mulig rart; frokost (som selvfølgelig ble svidd - Snekker'n er frokostansvarlig siden jeg kun kan steke/koke ting på full fræs) og mengder kaffe...

...programmering av opptak av Formel1 (som faktisk tok et kvarter siden opptakeren er en jævla kverulant med store issues), litt jobbing på noen betongtelysestaker som var helgens pyssel i en sein nattetime...

...og dusjing. Dusjen takler jeg ganske bra. Jeg står sånn litt på skrå mot ene dusjveggen og så går det meste av seg selv. 

Til slutt fyker jeg ut døra og hiver meg i bilen. Etter en kilometer går det opp for meg at jeg har misforstått konseptet "tid" og er over en time for tidlig ute, snur og kjører hjem. Der finner jeg ut at jeg ikke dusja ordentlig nok, så jeg hiver av meg klærne og hopper under vannstrålen igjen. Fryd og glede, ingenting slår en dusj!

Så blir sminken lagt på nytt (man bør alltid forsøke se litt bedre ut enn hva man egentlig er når man tar imot mannen sin etter lengre tids fravær, sånn at han narres til å tro han er litt heldigere stilt enn hva han faktisk er), pusser litt på betonglysestakene...

...og tiden går. 

Da går det opp for meg at jeg er alt for seint ute, løper rundt som en gærning for å finne klærne jeg ukritisk kastet av meg da jeg styrtet inn ytterdøra litt over en time tidligere...

Det blir ingen annen løsning enn å storme på dør kun iført en såvidt sosialt akseptabelt rein bukse og en trenchcoat, ...også kjent som blotterantrekk nr.1...
Kryssede fingre for at man ikke havner på sykehus...eller regelrett glemmer man er naken under trenchcoaten og vrenger den av seg i full offentlighet i et tankeløst øyeblikk.

På vei til flyplassen rekker jeg registrere bandbussen til noen venner og må selvfølgelig ringe og informere om at jeg nettopp passerte dem på to hjul i vensterfila. Kaffebesøk avtales etter Snekker-innhenting.

Det der med å ringe alle kjente man passerer på motorveien er muligens et Smøla-fenomen. Jeg blir så gla når jeg en sjelden gang kjenner igjen bilene til kjentfolk at jeg bare mååå gi beskjed om at jeg er i nærheten. En gang hang jeg på fløyta samtidig som jeg hadde halve overkroppen ut vinduet for å vinke da jeg passerte fetteren min. Plutselig registrerte jeg at jeg lå 30 km over fartsgrensen og en fartsboks nærmet seg i stor fart. Jeg bråbremset, pådro meg hyttende never og erigerte langfingre fra samtlige nabosjåfører, og begynte selvfølgelig grine...men jeg rakk vinke til fettern:-)

Anyway...dette var en særdeles langtekkelig digresjon...og jeg er jo på full fart på vei til Gardermoen må vite.

Jeg kommer løpende inn i ankomsthallen med tunga nede på tredje trenchcoatknapp, registrerer at det aktuelle fly er landet og at bagasje er på båndet. 

Snekker'n kommer, kysses og stappes inn i bilen.

Mission completed! 
 
Forsøk ignorer vannpipa som står i enden av bildet...den matcher ikke det øvrige interiøret helt.

fredag 14. september 2012

En husmor skryter uhemmet av sine bragder


Denne uken har jeg demontert en bikini, malt trehvite saker kullsorte og tatt imot svenske fibermontørmennesker med denne sveisen:

Bikinirester holder håret på plass. 

Siden jeg er en effektiv kvinne med stor interesse av at hjemmet til enhver tid ser plettfritt ut (det skal innrømmes at jeg av og til glimter til med litt ironi), så var det på høy tid å svinge moppen, samt omøblere litt. Nå skal det sies at jeg ikke er så god til det der med å rengjøre og rydde og sånn. Til mitt forsvar er jeg en blanding av kunstnersjel og livsnyter.
Jeg er best på å sitte i sofaen, merke bokser med DYMO (<3) og sortere alle de der usorterbare småsakene som akkumuleres på mystisk vis<3) mens jeg nyter en kopp te. 

Alt har imidlertid en tendens til å eskalere når jeg gjør noe. Slik som at når vinduene skal vaskes, så ender jeg opp med å sparkle, pusse og male alle karmer og lister...sånn når jeg først er i gang.
Ja, jeg skal få den der hjernen scannet så snart jeg har mulighet.

Snekker'n later som om det ikke er "Rydde-/omøbleringsdag i Lekestuen".

I løpet av prosessen fant vi 16 kroner, en tommestokk, åtte hårstrikk og tre grå, særdeles støvete sokker som først fikk meg til å hyle i fistel...jeg trodde det var døde pelsdyr.

I dag har jeg sveipet bort litt støv igjen...og det går opp for meg at jeg muligens har laget meg litt ekstraarbeid ved å ha malt trehvite saker med svart høyblank maling...


Enn så lenge jubler vi for et nogenlunde støvfritt hjem...

mandag 10. september 2012

Hjemmealene-helg og Dymokjærlighet


Hjemmealene-helg og god tid til å gå gjennom alle viktige TV-program vi har tatt opp siste månedene. 

Den der opptaksdingsen er litt humørsyk og behøver massive mengder TLC for å kunne bidra til hjemmekosen foran TV'n. Når harddisken er halvfull blir den helt krakilsk og ser ut til å nekte ta imot mer søppel. Mulig den forsøker fortelle oss at nok er nok og at vi bør vurdere TV-vanene våre. Jeg krysser bare fingrene for at den holder stand inntil vi får en ny ramlende ned i fanget om en måneds tid.

Nå er det enkelte program vi aldri kan slette. Blant annet ymse mini-innslag fra/om Smøla eller Snekkern's opptredener. De må jo gjemmes til evig tid...selv om vi aldri ser på dem. I tillegg er det en samling musikk-program som absolutt ikke kan slettes, og som vi faktisk ser/hører innimellom.

Helgens underholdning besto blant annet av en imponerende samling interiørprogram. Greit nok. Oppussing er alltid en innertier.

Favoritten er imidlertid "Pinlige sykdommer". 
Need I say more?!

Dette programmet imponerer meg på mer enn én måte: 

1. Mennesker som er så beskjemmet over diverse plager at de aldri har fortalt livsledsagerne sine om dem, og i flere år har levd med dem uten å tørre oppsøke lege...men som gjerne stiller opp på tv for å blottlegge både det ene og det andre. De burde fått kongens fortjenestemedalje i folkeopplysningens tegn.

2. Mangelen på intimhårfjerning. Synes å huske en undersøkelse hvor det kom fram at 90% av jenter sverger til intimhårfjerning, og guttene ligger hakk i hæl. Det interessante er at disse aldri stiller opp i "Pinlige sykdommer". Til stadighet blottlegges imponerende hårete underliv. Og jeg klarer ikke la være se på. Mulig er det bevisst fra legenes side at hårete underliv velges når underliv først skal vises fram. Leger vil jo helst at alt skal være naturlig. Vi skal lures til å tro at deler av kroppen skal være så behåret at man først etter et minutt skjønner det faktisk er ei fitte vi sitter og glor inn i.

Jeg skal være såpass åpen at jeg innrømmer underlivene er favoritten min. Rumper og mann-/dame-tisser slutter aldri fascinere. Jeg er innmari glad for å være så ufattelig uvitende da jeg valgte få barnet mitt. Det skal sååå aldri gjentas! Man får jo alle mulige problemer etterpå. Tarmen kollapser, vaginaen går i oppløsning, hormonene går amok og hjernen kortslutter. Definitivt ingen flere hjemmelagde barn her i huset!

Jeg vil heller dedikere mest mulig tid til dymoene mine.

I tillegg til å glo på TV, så har jeg jo hatt kvalitetstid med dem begge i helgen:






Fikk også satt på plass to små bokhyller jeg har utsatt for en aldri så liten "makeover":
Før:


Etter:

Nå skal her være rent, pent og kjemisk fritt for rot...lover iallefall å forsøke...
Alt ukastbart, men akk så usorterbart, rot som hadde tilhold i hylla fra før er nå henvist til en usikker framtid i den svarte skinnsofaen i kjellerstua...

lørdag 8. september 2012

Helgepyssel - tekstiltrykk


Da er det lørdagskveld, og mens andre mennesker sitter klistret til skjermen og ser på lørdagsunderholdning av ymse slag så ligger jeg på gulvet og pimper opp sengetøyet vårt.
Jeg har ikke kommet på dette selv, men stjeler ærlig og redelig idèen. Skulle så gjerne ha linket til opprinnelsesstedet, men klarer ikke for mitt bare liv å huske hos hvem jeg så dette. 
Jeg spritet opp malingen ved å blande i glittermedium...
Nå glitrer vi riktignok endel fra før her i huset etter at undertegnede hadde en liten glitterulykke på yogamatten sin. Det som skjedde var at jeg med åpne glitterbokser snublet i et par feilplasserte manualer og mista halvparten av boksenes innhold på min lilla matte.
Har noen forsøkt fjerne finkornet (faktisk så finkornet at jeg lurer på om den er tenkt benyttet til ulike nanoteknologiske prosjekt)glitter fra en yogamatte?
Det har jeg.
Umulig!
Resultatet av sånne glitterulykker er at alle på en måte blir påvirket. Glitter klistrer seg til hva det skal være.

Blandefatet er mitt "nye" Rørstrand serveringsfat funnet på loppis.





torsdag 6. september 2012

Sommerens prosjekt

Vi kan vel trygt erklære sommeren for avgått ved døden på denne tiden av året. Den var ikke mye å skryte av i år, og ikke alle planlagte prosjekt er kommet i boks, men man må jo passe på å ha noe å gjøre neste sommer også. Helt tilfeldig er de aller kjedeligste jobbene slik som å pusse og lakke verandagulvet, samt male huset, utsatt til neste år.

I år rakk vi akkurat få ferdig sittegruppen vår.

Det er vel rett nok på vei ut, men jeg har alltid hatt sansen for paller, så pallesofa ble det her i huset også...



...med tilhørende kabeltrommel-bord.

Jeg kan jo aldri få en bordplate som er stor nok til alle glass, kopper og generelt kaos jeg på magisk vis samler rundt meg hvor enn jeg slår meg ned. Løsningen ble å støpe bordplate til kabeltrommel-bordet...jeg lider jo av en liten betongdille for tiden...
Enkelte av pallene var litt skitne og hadde pådratt seg stygge flekker, så alt ble beiset hvitt....og dynget ned med hvite puter.
Jeg kom aldri lenger enn å ha "midlertidige" trekk på madrassene. Dette var delvis på grunn av at jeg hadde lagt det innkjøpte utemøbel-tekstilet på et meget "lurt sted". Det kommer vel til rette på lillejulaften kan jeg tenke meg.
Ferdig!
Skål!

mandag 3. september 2012

Helgepyssel - kopphåndkle

Oi, jeg rakk ikke poste helgepysselen mens det fortsatt var helg. Håper det kan inspirere likevel.

Jeg elsker kopphåndklær i lin, og i helgen kom jeg jo på at jeg hadde en meter lin liggende å samle støv i hylla på furtebua mi.

Jeg klipte i passende biter og sydde inn kantene.

Så tok jeg fram bokstavstemplene mine og tekstilfarge...
Simsalabim! Ferdig!
Elsker kjappe prosjekt i tillegg til å elske lin:-)

lørdag 1. september 2012

Betongdilla...

Jeg er så heldig at jeg arver møbler fra mamma og pappa. 
Og de siste 20 årene har jeg faktisk levd med nattbordene de kjøpte på seint 70-tall. 

Nå skal det sies at denne løsningen i sin tid var midlertidig inntil jeg selv skulle komme over de sagnomsuste "Nattbordene i mitt liv". Nå viser det seg gang på gang at veldig få lager sånne møbler som jeg faller for. Jeg liker rustikke, enkle saker uten farger, men med kvalitet og sjel.

Anyway...jeg har levd godt med de nattbordene du kan skimte på dette bildet. 

Og jeg har jo faktisk trivdes med disse nattbordene...i årevis.
Bordene ble satt på hodet og malt hvite...
Skuffene ble behørlig malt og "nye" knotter ble satt på.
Så var tiden kommet for å støpe bordplaten. Jeg brukte avrettingsmasse. Den tømmer man jo bare oppi forskalingen. Legg forresten merke til den sammen-gaffede forskalingen (lenge leve kjappe løsninger!). Den begynte bli litt sliten da bord nr. 2 skulle til pers, så en lei lekkasje ga litt problemer. Alt gikk imidlertid bra til slutt:-)
Betongen er tørket og skarpe kanter ble slipt ned med en lamellskive (?)...en sånn greie man setter på vinkelsliperen som man kan slipe ned betong med...